Islamic Reliefs humanitære rådgiver, Aman Soufi, har brukt flere år på å overvåke krisen i hjemlandet Syria, og har satt søkelyset på de store humanitære behovene, hindringene hjelpeorganisasjonene står overfor når de forsøker å møte dem, og tiltakene som må til for å lette lidelsene. I dag, for første gang siden regjeringsskiftet, forteller hun hvordan det internasjonale samfunnet kan hjelpe Syria med å gjenoppbygge landet og imøtekomme behovene til de millioner av syrere som er rammet av den 14 år lange krisen.
Den 8. desember 2024 kl. 06.18 våknet syrerne til en ufattelig hilsen: «God morgen, Syria, for første gang uten Assad.» Disse ordene, som ble kringkastet på den nasjonale syriske radioen, etterlot lytterne i vantro. Omfanget av denne endringen føltes nesten uvirkelig.
Som syrer kunne jeg nesten ikke tro det selv. Min første innskytelse var å ringe familie og venner hjemme. Men samtidig som jeg delte deres glede, fulgte jeg spent med på nyhetsoppdateringene for å få bekreftet om dette maktskiftet virkelig hadde skjedd på fredelig vis, slik det ble rapportert, eller om mediene – som så ofte skjer – på en eller annen måte hadde tilslørt virkeligheten.
Syrere over hele verden feirer at det er slutt på et regime som har stått for massiv blodsutgytelse og lidelse. Fjorten år med krise har lagt Syria i ruiner. Det vil bli en kamp å reise seg fra asken. Likevel er det håp om at denne endringen markerer starten på en lysere fremtid – en fremtid med helbredelse og gjenforening for millioner av syrere som er spredt over hele verden. Det håper jeg virkelig!
Når vi nå ser fremover mot tiden etter Assad, vet vi at dette skjøre nye kapittelet innebærer enorme utfordringer og risikoer. Her er de viktigste prioriteringene og behovene som må løses for å hjelpe Syria gjennom denne avgjørende fasen:
– Internasjonale myndigheter må sørge for og legge til rette for økt humanitær bistand og økonomiske investeringer
Den pågående økonomiske kollapsen, som skyldes hyperinflasjon og valutasvekkelse, har ført til at sårbare familier, bedrifter og hjelpeorganisasjoner sliter, og bare 31 % av den humanitære responsplanen for 2024 er finansiert. Det er et akutt behov for umiddelbar, vedvarende og fleksibel finansiering, men internasjonale sanksjoner og Syrias isolasjon fra de globale banksystemene gjør dette nesten umulig.
Uten tilgang til internasjonale banker og plattformer som PayPal eller Western Union blir internasjonale transaksjoner forsinket eller til og med blokkert, noe som hindrer viktig hjelp som vinterhjelp og akutt helsehjelp. Jeg husker hvordan netthandel og global tilkobling var fremmede begreper da jeg bodde i Syria – vi var isolert fra omverdenen, og slik er det fortsatt.
Sanksjoner kan være et viktig politisk virkemiddel, men de må ikke skade sårbare sivile og forverre fattigdommen. Å oppheve sanksjonene og koble Syrias banksektor til det internasjonale finanssystemet igjen er et viktig skritt for å få slutt på isolasjonen og muliggjøre både humanitær bistand og økonomisk gjenoppbygging.
– Prosessen med å bygge en ny stat må ledes av det syriske folket, men behovene er enorme, og de vil trenge støtte fra det internasjonale samfunnet
Syrias infrastruktur ligger i ruiner, og 70 % av viktige systemer som vann, strøm og sanitæranlegg er alvorlig skadet. Offentlige tjenester er knust: 38 % av sykehusene og 47 % av helsesentrene er ute av funksjon, over 5 200 skoler er ødelagt, og 3 millioner barn går ikke på skole. Strømbrudd begrenser husholdningene til noen få timer med strøm hver dag.
Gjenoppbyggingen, som nå vil koste langt mer enn de 6,3-8,5 milliarder dollar som Verdensbanken har anslått i 2022, må prioritere helsetjenester, utdanning og energi, med fokus på lokalsamfunnene. En lokalsamfunnsdrevet tilnærming og ekspertisen til den syriske diasporaen er avgjørende for å kunne gjenoppbygge med verdighet, motstandskraft og stabilitet.
– Flyktninger og hjemvendte står overfor ødeleggelser og usikkerhet
Syria er fortsatt en av verdens største flyktningkriser, med over 14 millioner flyktninger og mer enn 7,2 millioner internt fordrevne. Mange ønsker å vende tilbake, men for andre er det lite å vende tilbake til: ødelagte hjem, tapte kjære og få fungerende tjenester. Mange byer mangler den nødvendige infrastrukturen for å kunne ta imot de hjemvendte, og områder som Aleppos forsteder, Homs, Raqqa og Øst-Ghouta er fortsatt ødelagte og i stor grad ubeboelige på grunn av mange års krise. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har oppfordret til «tålmodighet og årvåkenhet» når det gjelder repatriering, og understreker at flyktninger kun bør returnere når de føler seg trygge, og i tråd med internasjonal lov og standarder for beskyttelse av flyktninger.
– Syrias vei mot gjenoppbygging: Prioritering av beskyttelse, rettferdighet og sosialt samhold
I en boks: Vi må reflektere over lærdommene fra den arabiske våren og hvordan internasjonale aktører har formet Syrias krise ut fra sine egne interesser.
Det er avgjørende at det raskt etableres en stabil, inkluderende overgangsregjering for å forhindre fraksjonering og ytterligere ustabilitet. Syrias politiske overgang må prioritere beskyttelse av sivile, gjenoppbygging av kritisk infrastruktur og uhindret humanitær bistand. Det er avgjørende å styrke regjeringens kapasitet til å håndtere nødsituasjoner og fremme rettferdighet og ansvarlighet, med tilstrekkelig finansiering av mekanismer som International, Impartial, and Independent Mechanism (IIIM, en FN-organisasjon som bistår med etterforskning og straffeforfølgelse av alvorlige internasjonale forbrytelser i Syria).
Over 130 000 mennesker har blitt arrestert, bortført eller har forsvunnet i Syria siden 2011. Det haster med å lokalisere dem, gjenforene familier og sikre bevis for rettferdighet. Psykisk helsehjelp og programmer for sosial samhørighet er avgjørende for å gjenoppbygge tillit og samhold. Det internasjonale samfunnet må samarbeide med lokale aktører for å helbrede Syrias splittede samfunn.
I møte med denne usikkerheten har Syria et desperat behov for konstruktiv internasjonal støtte. Smerten og traumene vi syrere føler, bør ikke definere fremtiden vår; vi fortjener en sjanse til å leges, gjenoppbygges og gjenvinne vår verdighet.
Lokalsamfunnene i Syria, sammen med den syriske diasporaen, sitter på uvurderlig kunnskap, ekspertise og motstandskraft som er avgjørende for å skape meningsfull endring. Nå, mer enn noen gang, må det internasjonale samfunnet stå sammen med det syriske folket og ikke bare tilby hjelp, men også håp om en fremtid fri for fortidens grusomheter.