
Ramadan i Gaza 2025
Akram står i dag helt uten arbeid etter å ha mistet sin eneste inntektskilde. Før krigen eide han en liten dagligvarebutikk hvor han solgte mat og nødvendige husholdningsvarer. Butikken var grunnlaget for familiens livsopphold og den eneste inntekten for ham og hans eldste sønn, Mahmoud. Under krigen ble både butikken og familiens hjem bombet. På et øyeblikk mistet de alt .. både tak over hodet og muligheten til å forsørge seg selv.
I dag lever Akram og familien uten fast bosted og uten inntekt. Livet har blitt et mareritt i Gaza. De overlever ved hjelp av veldedige kjøkken og felleskjøkken i nærmiljøet, og venter på sporadisk hjelp som kommer uten forutsigbarhet. Uten mulighet til å forsørge barna sine lever Akram i konstant frykt og fortvilelse. Hver dag føles tyngre enn den forrige, og smerten over å ha sett familiens eneste livsgrunnlag bli ødelagt preger ham dypt.
Når Akram blir spurt om utfordringene med å skaffe mat, vann, helsehjelp og andre grunnleggende behov, bryter han sammen i tårer. Med en stemme fylt av smerte forteller han at familien gjør sitt beste for å overleve, men uten arbeid og uten inntekt vet de ikke hvor neste måltid skal komme fra. Noen ganger har de ingenting å sette på bordet. Barna legger seg sultne, og foreldrene lever i konstant frykt for ikke å kunne dekke deres mest grunnleggende behov. Alt de har igjen er bønn og håp om at Allahs barmhjertighet skal komme fra et sted de ikke forventer. Hver dag bringer ny smerte og en følelse av total hjelpeløshet.
Mangel på mat har gjort livet nesten uutholdelig. Barna sovner sultne og våkner uten energi. For Akram og hans kone er det hjerteskjærende å se barna lide uten å kunne hjelpe dem. Når familien mottok en mateske, ga det et øyeblikk av glede og lettelse. De klarte å lage et ordentlig måltid til barna, og presset lettet noe. Samtidig visste de at gleden var midlertidig, og at bekymringen ville komme tilbake når maten tok slutt. Frykten for morgendagen slipper aldri taket.
Ramadan har alltid hatt en dyp betydning for Akram og familien. Det er en tid for bønn, refleksjon og nærhet til Allah. Selv om livet er hardt, gir ramadan håp og styrker deres tro. Samtidig har mangelen på mat og ressurser gjort det svært vanskelig å forberede iftar. Noen ganger legger familien seg uten å ha spist. En måned som skulle vært fylt med fred og velsignelser, har i stedet blitt en smertefull påminnelse om deres nød. Likevel holder de fast ved troen og stoler på Allahs hjelp. Når hjelpeorganisasjoner deler ut mat, gir det en følelse av at de ikke er alene, og det gir trøst i en ellers tung tid.
Hverdagen under ramadan er krevende. Familien våkner tidlig for suhoor, men lever i et telt uten strøm eller lys, noe som gjør det vanskelig å tilberede mat. Forholdene er svært harde. Tilgangen på vann er begrenset, og de må ofte gå lange avstander for å hente det. Barna hjelper til med små gjøremål, og familien prøver å spare det lille de har til iftar. Resten av dagen går med til bønn og påkallelse. Når kvelden kommer, lager de det de kan med de få ressursene de har. I nabolaget forsøker folk å støtte hverandre, og noen ganger deles det mat gjennom moskeen, men i år har nøden vært større enn før, og samholdet er satt på prøve.
Både under ramadan og resten av året er maten svært begrenset. Til suhoor består måltidet ofte kun av brød og vann, og til iftar av enkle retter som linser eller ris. Familien går ofte sultne til sengs. Å bo i telt uten strøm, med begrensede muligheter til matlaging og ustabil tilgang på vann, gjør situasjonen enda mer belastende. Krigen forsterker frykten og angsten, og usikkerheten om morgendagen er konstant.
Matutdelingen under ramadan ga imidlertid en betydelig lettelse. Mateskene familien mottok ble en livredder. De gjorde det mulig å lage ordentlige iftar-måltider, noe som ellers ville vært umulig. Hjelpen ga ikke bare mat, men også en følelse av støtte og omsorg utenfra. For første gang på lenge kunne familien faste med litt mindre stress og bekymring.
Matpakken inneholdt grunnleggende varer som pasta, ris, bønner, sukker, matolje, olivenolje, saus og dadler .. nødvendigheter familien ellers ikke hadde hatt råd til. Uten denne hjelpen ville de stått i fare for å sulte, spesielt under ramadan. Støtten gjorde det mulig å fokusere mer på bønn og tilbedelse, fremfor konstant bekymring for mat.
Akram fikk kjennskap til Islamic Relief gjennom nabolaget og gjennom andres erfaringer med hjelpen de gir i krisetider. Familien har tidligere mottatt både mathjelp og hygieneartikler, noe som har hatt stor betydning. Denne støtten har gitt dem håp i perioder preget av fortvilelse og har vist dem at de ikke er glemt.
Akram uttrykker også ønsker om forbedringer i matpakkene, blant annet flere hermetiske varer som grønnsaker og kjøtt, samt enkle snacks til barna. Siden familien bor i telt med begrenset lagringsplass, er holdbare matvarer spesielt viktige. Han understreker også behovet for hygieneartikler og mer regelmessige utdelinger, da behovet strekker seg langt utover ramadan.
Til slutt uttrykker Akram sin dype takknemlighet. Til tross for de vanskelige forholdene priser han Allah i alle situasjoner. Han forteller at hjelpen de har mottatt har lettet en enorm byrde, særlig under ramadan. Familien ber om at støtten kan fortsette gjennom hele året, slik at barna kan få nok mat og familien kan leve med verdighet. Enhver form for videre hjelp betyr mer enn ord kan beskrive.
Historier som Akram finnes over hele Gaza. Donasjoner fra partnere og givere gjør det mulig å støtte enker, foreldreløse barn, mennesker med funksjonsnedsettelser og familier uten stabile inntekter.
Støtt Ramadan Matesker Program og gi flere familier håp og trygghet.