Etnisk rensing i Sušica

Etnisk rensing i Sušica – Srebrenica-massakren

I august 1992 ble VRS’ bruk av konsentrasjonsleirer kjent internasjonalt etter rapporter fra britiske journalister.

I løpet av krigen ble det opprettet mer enn 650 leirer over hele Bosnia for å internere bosniakkiske muslimer og kroater som ledd i kampanjen for etnisk rensing.

Begrepet «etnisk rensing» er en bokstavelig oversettelse av et serbokroatisk begrep, og refererer til bevisst og voldelig fordrivelse, forflytning eller drap av medlemmer av en etnisk eller religiøs gruppe i et område fra et annet. Begrepet dukket opp under Jugoslavia-krigene, men det finnes eksempler på etnisk rensing mye lenger tilbake i historien.

Under Bosnia-krigen var det en selverklært politikk fra Republika Srpskas side. Den ble utført gjennom drap, voldtekt, tortur, plyndring, tvangsflytting av sivilbefolkningen og ødeleggelse av sivil, offentlig og kulturell eiendom, konstaterte FN senere.

Ved krigens slutt hadde mer enn 100 000 mennesker blitt drept og flere millioner drevet på flukt.

I denne sammenhengen ble Susica, en konsentrasjonsleir i byen Vlasenica i Øst-Bosnia, spesielt beryktet.

I april 1992 hadde bosnisk-serbiske styrker inntatt Vlasenica. I månedene som fulgte ble bosniaker fra byen og landsbyene rundt internert i flere leirer, deriblant Susica.

Ifølge FN ble så mange som 8000 bosniaker og andre ikke-serbere i regionen internert i Susica, hvor de ble utsatt for grusomme overgrep. Leiren var bevisst overfylt, og fangene ble fratatt tilstrekkelig mat, vann, medisinsk behandling, toalettfasiliteter og soveplasser.

Susica-leiren ble administrert av VRS og det lokale politiet. Vaktene var for det meste fra Vlasenica, og hadde vært naboer og venner av mange av de internerte.

Mange av de internerte kvinnene ble utsatt for tortur og voldtekt, ofte foran andre fanger.

Menn og gutter ble torturert og tvunget til å utstå daglig juling. Noen ble drept i leiren, mens andre ble ført til andre steder for å utføre tvangsarbeid. Mange menn ble holdt fanget i Susica frem til leiren ble stengt i september 1992, og deretter drept på stedet eller fraktet til andre steder for å bli myrdet.

Da leiren stengte, ble mellom 150 og 200 fanger hentet ut, skutt og begravd i massegraver.

Leirens kommandant, Dragan Nikolic, deltok aktivt i mishandlingen av fangene, hvorav noen ble banket til døde. Han ble senere dømt til 20 års fengsel av Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia.

Mange av de andre politifolkene og vaktene som deltok i folkemordene som ble begått i leiren, ble aldri arrestert og fikk ingen konsekvenser.

Da krigen tok slutt, dro de rett og slett hjem.

Før krigen utgjorde bosnjakiske muslimer omtrent halvparten av befolkningen i Vlasenica. Etter krigen utgjorde de bare én prosent, ifølge tall fra FN.

‍

“Ingen anerkjente noensinne leiren, ingen kompensasjon, ingenting… Krigen tok slutt, men for oss har den aldri egentlig tatt slutt. Traumet er alltid der, i sinnet, i hodet.”

Følg med på våre sosiale medier

Instagtam

Facebook

X

Youtube

linkedin

Tiktok